Lokal historikk

Avdeling Valdres

Fengselet i Slidreøya. Når vi vil beskrive det som har skjedd i bygda sidan 1985, må vi også innom Slidreøya. Fyrst får vi en prat med Åge Hovengen. Han har hatt ein finger med i det meste som er starta op her i hans tid. Slik også med Slidreøya, eller Vestoppland fengsel avdeling Valdres, som det offisielt heiter no. Åge fortel at det var Johannes Kasa som kasta fram ideen om å få til ei fengselsavdeling i Vestre Slidre, og Slidreøya vart alt frå fyrsten påtenkt som stad. Om det var øya, eller rettare halvøya, som gav assosiasjoner mot andre kjende fangeøyer, seier ikkje soga noko om. Men initiativet kom til Mona Røkke, som då var justisminister. Ho sette Åge Hovengen på saka. ”Så satte vi i gang, uten 5 øre, men je hadde noen forbindelser”, fortel Åge. Og fengselet kom i gang i 1986-87. Det var en trong oppstart, fortel Åge vidare. Eit gamalt kjøkenbord med sid sarg laut tene som kontorpult fyrste tida. Ideen var frå starten at dei innsette skulle sone i frihet for betre å kunne førast attende til samfunnet seinare. Dei som kjem hit er ikkje dømde for alvorlege valdsbrotsverk. Åge var tilsynsmann for fengselet då han gav seg på Stortinget. Då reiste han rundt i verda og såg på korleis slik soning var lagt opp andre stader.

Så har institusjonen i Slidreøya vorte bygd opp litt om send, i godt samarbeid med eigaren Ola Satalien, presiserer Åge. Nokre gonger har rykte om nedlegging truga, men ein har klart å vende det til fortsatt drift og utbygging i staden. No er Slidreøya den største statlege arbeidsplassen i Valdres, med 16 faste stillingar, og opp mot 20 personar arbeider her i alt.

Kilde: Jubileumsboka ”Vestre Slidre Sparebank 150 år 1860-2010”

Avdeling Gjøvik

Fengselet er bygget ca 1862 av Gjøvik by, som fikk i oppdrag av staten å bygge et fengsel. Det er tegnet av tyske arkitekter som var engasjert for å tegne fengsler over store deler av landet. Da bygningsmassen stod ferdig, tok staten over vederlagsfritt, og tok det i bruk som fengsel. Rettssal og boligdelen ble bygget noe senere, men en er usikker på årstall. De to bygningene ble bygget sammen på 1980-tallet og luftegården i betong på samme tid. Det har vært ombygninger jevnlig innvendig, men celleavdelingen og cellene fremstår relativt uendret. Rettssalen ble revet i 1969 og gjort om til verksted for innsatte. Den har i ettertid blitt benyttet til skole, først til trearbeider, og ble så bygget om i 2002 slik den fremstår i dag til teori- og IT-undervisning. Boligdelen ble benyttet som bolig for fengselslederen frem til ca 1980 da han flyttet ut i det hvite huset. Boligen ble så benyttet til kontorer og arbeidsdrift, bl.a. krokpakking for Mustad fabrikker fram til 2006. Den er nå gjort om til flere kontorer og møterom.

Dette er det eldste bildet vi kjenner til og er i fra rundt 1870.(Bildet brukes etter godkjennelse i fra Mjøsmuseet, og er ikke tillatt brukt videre uten godkjennig i fra de.)

Det hvite huset er en usikker på når ble bygget. Det var opprinnelig stall og vedskjul før det ble gjort om til bolig for ansatte og siden som bolig for inspektøren. I 2006 ble det gjort om til møtelokaler slik de fremstår i dag. I tidligere tider hadde lederen av fengselet ansvar for kosten til innsatte og fikk godtgjørelse for dette. Det var da kona som stod for kosten, og det har vært både slaktegris og grønnsakshage i tilknytning til fengselet. Gjøvik fengsel ble 01.01.2008 slått sammen med Vestre Slidre fengsel og skiftet da navn til Vestoppland fengsel, avdeling Gjøvik.

Vinterbilde i fra slutten av 40-tallet. (Bildet brukes etter godkjennelse i fra Mjøsmuseet, og er ikke tillatt brukt videre uten godkjennig i fra de.)

Arrest i hjemmet

Skredder J. H. Grønn som var konstituert som politibetjent innredet arrest i hjemmet sitt. Han mottok ikke lønn, men beregnet seg en liten godtgjørelse for kost og losji av arrestantene. Den private løsningen ble erstattet av en kommunal ordning da bystyret ansatte en politibetjent, to vektere og to hjelpevektere. Sommeren 1862 fikk Gjøvik, som følge av reformer innen arrestvesenet, et nytt fengsel med 27 fangeceller, rettslokale og sideværelser, en overdimensjonert bygning som ikke sto i noe rimelig forhold til behovet. Men byens ledende menn var godt tilfreds fordi fengslet ikke bare løste behovet for arrestplasser, men ga også tiltrengte lokaler til kommunens møter ved siden av at byen slapp meget billig fra investeringen.

Kilde: Terje Paulsberg, forfatteren av denne byhistoriske kavalkaden, «Gjøvik - byhistorien i kortform»

I anstalten kunne bare anbringes arbeidsdyktige menn over 15 år, etter dom eller politiets foranstaltning. De skulle ha ti timers arbeid pr. dag om vinteren, elleve timer om sommeren. I 1873 ble det satt inn ti personer etter dom for betleri. Amtstidende skrev at ”anstalten virket ganglig for det store betleri og den ørkesløshet som hang til vandrelyst medførte, og som voldte fattigvesenet stort besvær og mange ulemper.”

Kilde: R. Mollgard: Gjøvik 100 år – 1861-1961